Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn

Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn.

Sangen er skrevet av evangelisten og forfatteren Allan Törnberg i 1956. Det er en av hans aller siste sanger. Samme året som han skrev sangen, døde Allan Törnberg av malariafeber. På grunn av copyright gjengir vi ikke teksten på svensk. Jeg har derfor gjort min egen oversettelse (LeH) på norsk ut fra den svenske originalteksten. Sangen er på fire strofer. Originalen heter Jesus, jag viskar ditt namn.

Vi siterer strofe en (LeH):

Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn,
der hvor ved korset jeg stod,
møtte din frelses åpne favn,
ble renset i ditt blod.
Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn
og ble renset i ditt blod.

Salmen reiser et svært viktig spørsmål. Er det frelse i å hviske Jesu navn? Salmisten gjentar denne påstanden både først og sist i hver strofe: «Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn / der hvor ved korset jeg stod … Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn / og ble renset i ditt blod.» Hva er frelsen, er det troen på Jesus eller er det den stille hvisken? Kan alle som tar Jesu navn på sine lepper bli frelst selv om det bare er den stille hvisken?

Vi siterer strofe to (LeH):

Å Jesus, jeg stille hvisker ditt navn,
de mørkeste skygger flyr,
her finner skuten trygt sin havn,
en morgen atter gryr.
Jesus, å Jesus, jeg hvisker ditt navn
og en morgen atter gryr.

Vi skal først se på hva et par andre salme- og sangfofattere har sagt før vi undersøker saken i Bibelen selv. Lina Sandell har skrevet et sang om Jesu navn: «O Jesus ditt namn är ett fäste i nöden». Hva betyr det? Google translate oversetter: «O Jesus, ditt navn er en høyborg i tider med problemer». Da er vi vel like langt. Men i vår egen oversettelse har Salmebloggeren strofe en slik: «O Jesus, ditt navn er en tilflukt i nøden / min kjepp og min stav og mitt fjellfaste slott / Ditt navn er den sikreste motgift mot døden / å visste, å visste all verden det blott». Strofe to er enda sterkere i retning av frelse: «Ditt navn er en dyrebar salve som leger / og roer og lindrer min sårede sjel / Ditt navn er min styrke, når svakhet meg preger / ditt navn er min tilflukt i ve og i vel». Vi tar med enda en kjent sang: «Navnet Jesus må jeg elske … ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan». (D. Welander, 1923).

Vi siterer strofe tre (LeH):

Å Jesus, ditt navn gir meg himmelsk trøst,
når sorgen tynger mitt sinn,
leger all uro din røst,
smertens tåre fra kinn.
Jesus, å Jesus, jeg hvisker ditt navn;
du tørker tåren fra kinn.

Hva sier så Guds Ord: «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» (Apgj 4,12). Vi blir frelst ved Jesu navn: «Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst«. (Rom 10, 13). Det er med andre ord ikke styrken på stemmen som teller. Det er ikke min gråt og ikke mine rop som frelser meg. Det er ham og ham alene, Jesus, min Frelser og Herre. En stille hvisken er nok når jeg vender meg til Jesus og tar imot hans frelse. Og en gang skal jeg for evig få prise hans navn med min sang.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Å Jesus, når løpet mitt fullendt er,
og løst ifra jordens tvang,
mitt håp alene, min Jesus kjær,
evig min jubelsang.
Jesus, å Jesus, ditt dyreste navn
blir evig min jubelsang.