Der oppe ingen død skal være

Der oppe ingen død skal være.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1863. Vi finner den i Herde-Rösten (1892) som nummer 53 under temaet «Barnsånger» og i Svensk söndagsskolsångbok för hem, skolor ock barngudstjänester (1929) som nummer 217 med 10 strofer under rubrikken ”Hemlandssånger». I Sions Sånger (1981) står den som 267 under overskriften «Barn». Sangen ble oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2007.

Vi siterer strofe en (LeH):

Der oppe ingen død skal være
Og ingen tårer, ingen natt
Slik sang den lille Sara kjære
Et fattig negerbarn så glatt.

Sangen Der oppe ingen død skal være bygger delvis på Lina Sandells vise om lille sorte Sara. Den svenske tittelen på sangen er Deruppe ingen död skall vara. Sangen er også kjent som Lilla svarta Sara. Sangen handler om et lite negerbarn som en gang hørte en hvit lærer forkynne evangeliet. Sara kom til tro på Jesus og utholdt alle prøvelser og vanskeligheter i troen på sin Frelser. Himmelen og dens gleder er sterkt fremhevet i denne sangen. Det gir oss et glimt av Lina Sandells syn på andre nasjoner og folk som er annerledes enn henne.

Vi siterer strofe to (LeH):

Der oppe ingen verk skal være
Og ingen smertens rop som her
Der får jeg se Guds ansikt nære
Og evig blive der han er.

En har vært litt usikker på om historien om Svarte Sara har rot i virkeligheten. Men på begynnelsen av 1860-tallet reiste det en ekspedisjon fra Kalmar i Sverige for å etablere en svensk koloni i Kapprovinsen i Sørafrika, skriver Wikipedia. Her ble det tilsatt lokale tjenestefolk. Men etter få år fikk en av de europeiske kvinnene så sterk hjemlengsel at hun og hennes mann, Alarik Forsmann, reiste tilbake til Sverige. En 17 år gammel jente med navnet Sara Magdalena Makatemele og ytterligere den 15 år gamle afrikanske jenten Dina Maria, fulgte med. Sara var da gravid og fødte senere datteren Emmelie i Sverige.

Vi siterer strofe tre (LeH):

En gang, ja kun en stakket liten stund
Den hvite sa det om igjen
At Jesu blod deg renser kun
Din Frelser, han er barnets venn.

Wikipedia skriver videre at Alarik Forsmann reiste tilbake til Sørafrika i 1862. Hans hollandske hustru ble imidlertid igjen i Sverige. Det gjorde også Sara. Hun forlot siden familien Forsmann og fikk seg arbeid som husholder hos Cecilia Fryxell. Datteren Emmelie vokste opp i hjemmet her og fikk også gå på skole. Hun ble senere musikklærer og forsøget seg ved å gi pianotimer og ved å ta arbeid med søm. Sara døde i 1903 og er begravet på Södra Kyrkogården i Kalmar under en liten stein med teksten «Kafferkvinnan Sara. Död 1903». Datteren døde før sin mor i år 1900 og ligger begravet på den samme kirkegården.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Hun hørte om den nye staden
Dens murer heter salighet
Der vil og hun stå med i raden
Og love Gud i evighet.

Sara Makatemele ble født i daværende Transvaal i 1846. Det ble senere en del av Sørafrika. Hun tilhørte zulufolket og ble som ung kvinne tatt til fange og solgt som slave. Senere kom hun altså til svensken Alarik Forssman i Transvaal for å bli tjener i hans hus i fire år. Hun ble med Forssman tilbake til Kalmar i 1862 og forble i sitt nye hjemland for godt til hun døde i 1903, 57 år gammel.

Vi siterer strofe fem (LeH):

På smertens leie nå hun ligger
En ussel seng av høy og strå
Men akk, det kjære blikket tigger
At hun i hjertet fred må få.

Lina Sandell har uten tvil hørt historien om Svarte Sara. I Kalmar kom Sara nemlig i tjeneste hos familier som var misjonsvenner. Hun fikk delta i kristendomsundervisning, men hennes dåp ble utsatt fordi Sara fødte en datter i januar 1863. Først ble datteren innskrevet i kirkeboken som ”uekte barn”, men da Sara opplyste at hun var gift etter sitt hjemlands skikk, ble hun døpt. Etter at Sara ble døpt og konfirmert, flyttet hun så til Cecilia Fryxell. Hun ble uatskillelig fra sin åndlige mor så lenge Fryxell levde.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Selv uten noen venn ved siden
Selv sengen er så hard og kald
Hun vet at snart så kommer tiden
Sin Frelser her hun møte skal.

Dåpen fikk stor oppmerksomhet i Sverige og utpå høsten samme år skrev Lina Sandell sangen Där uppe ingen död skall vara, eller mere kjent som Lilla Svarta Sara, Sangen er trolig inspirert nettopp av denne dåpen. Datteren Emelie Boy, ofte kalt Millan, fikk utdannelse på Rostad til musikklærer. Etter at Cecilia Fryxell døde i 1883, ble Sara tatt hånd om av gode venner, bl.a. tobakksfabrikkanten Per Engström. Datteren døde av nyrebetennelse tre år før sin mor.

Vi siterer strofe syv (LeH):

Hun tenker på de dyrebare ord
Hun en gang hørte av læreren
Hun tenker på den nye jord
Og på den nye himmelen.

Sangen om Svarta Sara handler altså om en afrikansk jente som ligger på sin dødsseng. Hun hadde en gang hørt en misjonær, eller ”den hvite læreren”, fortelle om Jesus og himlen. Troen på dette gir henne trøst og hjelp inn i døden. Slike sanger var ganske vanlige i Sverige utover 1860-tallet. De ble kalt for ”berättelsesånger” og var den tids åndelige skillingsviser. Fortellingene var ofte sørgmodige og litt sentimentale, men sangene inneholdt en viktig porsjon moral. Sanger som Drinkarflickans död, I en sal på lasarettet og Svarta Sara har satt sina spor og det var mange som kunne tekstene og nynnet til melodiene. 1865 utkom første heftet av Lina Sandells Missionssånger. Det kunne kjøpes for 15 øre. Blant de tolv sangene var det Svarta Sara som skulle bli den som ble sunget mest.

Vi siterer strofe åtte (LeH):

Der oppe ingen død er mere
Hun synger, men nå så matt
Og ingen rop og ingen fare
Og ingen gråt og ingen natt.

Hymnologen Oskar Lövgren har skrevet om bakgrunnen til flere av Lina Sandells sanger og påvist at det er virkelige opplevelser og hendelser som ofte inspirerte henne til å skrive. I et brev forteller hun selv om sitt forfatterskap og skriver at ”nästan varje sång har en egen historia”. Og Herman Schlyter som har skrevet og forsket mye om misjonen, har spesielt interessert seg for sangen Svarta Sara. Han mener at det er den virkelige personen, Sara Makatemele, som har vært forbildet for Lina Sandell. Sara kom i tjeneste hos nære venner av Lina Sandell i Kalmar. Etter at Sara hadde avsluttet sin kristendomsundervisning, ble hun døpt i Kalmar Domkyrka 1. juli 1864. I Kalmar fikk hun tilnavnet «Svarta Sara». Lina Sandell var i tillegg sterkt engasjert i datidens misjonsbevegelser. Et viktig motiv for sangen om Svarta Sara var trolig også å oppfordre til evangelisering av fremmede folkeslag.

Vi siterer strofe ni (LeH)::

Og svakere enn nå blir røsten
En gyllen stad. En gyllen stad
Og ingen død. Og med den trøsten
Til slutt hun sovner inn så glad.

Men selv om sangens lille svarte Sara døde som et lite barn ”på smertens leie” og Sara Makatemele levde til hun ble nærmere seksti år, trenger det ikke å være noe misforhold mellom historiene. Lina Sandell har tatt fortellingen og gjort den til sin egen. Og det finnes flere lignende historier både i engelske og svenske søndagsskoleblad. Kanskje kombinerte Lina Sandell en slik fortelling med biter fra Sara Makatemeles merkelige livsskjebne, skrev svenske Dagen i et artikkel i 2002. Men teksten krever en del forståelse for datidens fromhet. Siste strofen, som på svensk lyder slik: ”Ty se, den lilla svarta Sara är vit och skär i Lammets blod” handler naturlig nok ikke om hudfarge. Den henviser til Bibelens ord om frelse, forlatelse og renselse (vit) av hjertet.

Vi siterer strofe ti (LeH):

De klare toner snart vil spille
Fra harpen der ved livsens flod
Og se at svarte Sara lille
Var hvit og skjær i Lammets blod.