Det finst ingen grunn til mismot

Det finst ingen grunn til mismod.

Dette er en kjent sang skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1965. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 300. Sangen er plassert under ”Guds omsorg, tro og tillit” og den har fem strofer. Sangen er oversatt til flere språk.

Vi siterer strofe en (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod
For deg som på Kristus trur.
Når han fylgjer med på ferda,
Kvi då ganga trist og stur?

Bakgrunnen for sangen er noen ord som misjonær Alfred Lien hadde sagt på et sekretærmøte i NLM rett før jul i 1964: ”Det finst ingen grunn til mismot.” Ordene dukket opp i dikterens sinn igjen mens han satt på misjonens kontor i Grensen 19 i Oslo. Her ble strofene til sangen skrevet ned. Egil Haugen på Drottningborg handelsskole satte senere melodi til sangen.

Vi siterer strofe to (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod
Når Gud er din gode Far.
Han alt til det beste vender,
Sjølv lagnaden beisk og hard.

Selv om det ikke er noen direkte kobling, kan vi faktisk følge linjene direkte tilbake til en tidiligere generalsekretær i NLM. Navnet er Ludvig Hope. Det var rett etter krigen at ordene ble sagt, men de er trolig gyldige også i dag: «Eg synest å merke eit sterkt drag av mismod hos Guds folk i landet vårt.»

Vi siterer strofe to (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod
Når Gud er din gode Far.
Han alt til det beste vender,
Sjølv lagnaden beisk og hard.

Vi lever i en usikker tid med katastrofer, vold, krig og terror rundt oss på alle kanter. Men som troende må vi ikke gi opp. «Løft eders hoder», sier Herren. Dette som skjer i tiden må komme. Men Jesus sitter fremdeles på tronen. Vi må ikke gi opp. Det er også understreket i sangen. Alle de fem strofene i sangen blir innledet med ordene: «Det finst ingen grunn til mismod.»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod.
So ver då frimodig, du!
Og la ikkje hjarta ottast!
På Gud og på Kristus tru!

En dag skal Jesus komme tilbake og hente sine barn til seg: «Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.». (Luk 21, 25-28). Den gamle Bibelen hadde: «Eders forløsning stunder til.»

Vi sitrer strofe fire (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod
Om båror mot båten slær.
Når dei vil i kav deg draga,
Er Jesus med hjelpa nær.

Sangen har trolig vært til trøst og oppmuntring til mang enn trett himmelvandrer. Salmebloggeren har selv funnet hjelp i ordene i denne sangen. Livet er ikke lett og noen ganger er det vanskelig å finne mål og mening i det som skjer. Men det nytter ikke å vende Gud ryggen. Hjelpen kan mange ganger ligge nærmere enn en tror: «Det finst ingen grunn til mismod / Om båror mot båten slær / Når dei vil i kav deg draga / Er Jesus med hjelpa nær.» Gud er fremdeles vår gode Far som har omsorg for oss. Da har vi også grunn for takk og lovsang.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod.
So syng då eit takkekavd!
Det lysnar av dag der framme.
Ver hugheil, mi sjel, ver glad!