En liten stund med Jesus

En liten stund med Jesus.

Sangen er skrevet av den engelske sangforfatteren Anne Louise Ashley-Greenstreet i 1871. Den ble til dels oversatt og til dels fritt bearbeidet på svensk av Lina Sandell i 1879 og videre oversatt til norsk i 1902. Vi finner sangen i den norske Sangboken (SaB) som nummer 503 med seks strofer. Melodien er ved Oscar Ahnfelt fra 1872. Det benyttes også to andre toner. Sangen kan synges både til en tone William H. Doane og til en melodi av Christian Sinding. Den ble revidert på norsk i 1948.

Vi siterer strofe en (SaB):

En liten stund med Jesus,
å, hvor den jevner alt!
Så lyst og lett blir livet
som før var mørkt og kaldt.
Når jeg blir trett på veien
av alt som møter meg –
En liten stund med Jesus,
og alt forandrer seg.

I tillegg til engelsk finner vi sangen i alle fall både på norsk, dansk og svensk. På dansk er begynnelsesordene En liden stund med Jesus, o, hvor den jævner alt, mens de tilsvarende på svensk er En liten stund med Jesus, o, vad den jämnar allt.Vi finner også sangen på nynorsk. Her er tittelen Ei lita stund med Jesus. Og i en nyere bokmåloversettelse er tittelen forandret til En stille stund med Jesus. På engelsk er for øvrig sangtittelen A little talk with Jesus. Aadland hevder at Lina Sandells versjon både formelt og innholdsmessig er betydelig bedre enn originalutgaven.

Vi siterer strofe to (SaB):

En liten stund med Jesus
når synden volder ve,
Og vantro vil meg hindre
på Ordet blott å se –
En liten stund med Jesus,
og byrden løftes av
Og faller fra min skulder
i Kristi åpne grav.

Hver strofe innledes med de samme ordene: En liten stund med Jesus. Det viser oss noe av det som var viktig i kristenlivet til Lina Sandell, nemlig bønnen. Her søker og finner hun kraft til vandringen med Herren. I strofe to ser vi også en klar parallell til John Bunyan berømte allegori Pilgrims Progress. I denne boken leser vi om Kristen som får løftet av den tunge byrden ved korset. Den faller av ryggen hans og ruller ned i en åpen grav. Han ser den aldri mer.

Vi siterer strofe tre (SaB):

En liten stund med Jesus,
og hjertets uro flyr,
Og blikket vendes oppad
fra jordens ståk og styr
Til livets arv der oppe,
som evig skal bestå
Når himlene og jorden
i dommen skal forgå.

Sangen ble til i en vanskelig tid. Den ble skrevet i en ”trengsels- og prøvelsestid”, forteller Aadland videre. Den har derfor fått overskriften ”In Affliction”. Og det er heller ikke å komme forbi: Som livet ellers består også kristenlivet av både bølgedaler og bakketopper. Det skal vi i grunnen være glad for. Er det ikke noen kamp, er det heller ikke noe liv. Da er vi lunkne kristne som befinner oss i en situasjon av tilfredshet eller likegyldighet. Jesus oppfordrer oss i Bibelen om å kjempe for å komme inn i Guds rike: ”På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste. Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.»” (Luk 13, 22-24).

Vi siterer strofe fire (SaB):

En liten stund med Jesus,
å hvilken fred den gir,
Når hjerteløse dommer
som salt i såret svir.
Når misforstått og motløs
jeg selv fra venner går,
En liten stund med Jesus –
den leger alle sår.

Vi finner sangen plassert under temaet ”Bibel og bønn”. Det er vel også kanskje bakgrunnen for at utgiverne av Sangboken (1983) forandret tittelen fra «en liten stund» til «en stille stund». Det personlige andaktslivet er viktig for å holde troen frisk og levende. Det fikk også Emmaus-vandrerne oppleve: ”De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» (Luk 24, 32). Teksten er ellers skrevet jeg-form og gir uttrykk for personlige og selvopplevde opplevelser. Lina Sandell skriver at hun både ble såret og misforstått av venner. Men hun finner trøst i alt hos Herren. En liten stund med Jesus / den leger alle sår.

Vi siterer strofe fem (SaB):

En liten stund med Jesus,
den bringer kraft med seg,
Den gir meg lyst å vandre
på Herrens viljes veg.
Den gir meg mot å leve
og lide for hans navn,
Og sjelen får en forsmak
på hvilen i hans favn.

På svensk ble denne salmen publisert for første gang i 1879 i poesikalenderen Korsblomman. Den ble snart meget populær og ble tatt inn i mange sangbøker. Melodien var skrevet 10 år tidligere og publisert i Ahnfelts sanger. I Norge var den først kjent som tonen til salmen Hos Gud er idel glede. Oversettelsen er svært fri og Lina Sandell betraktet sangen nærmest som sin egen.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Så gi meg, Gud, den nåde
at ofte jeg må få
En liten stund med Jesus
i hjemmets stille vrå!
Mitt hjertes dype lengsel
er denne ene blott:
En evighet med Jesus –
og alt, ja alt er godt.