I Edens sæle sumar

I Edens sæle sumar.

Salmen I Edens sæle sumar er skrevet av Elias Blix i 1870. Den foreligger i to versjoner. Den første utgaven ble publisert i Nokre Salmar, hefte II, med fjorten strofer. Neste versjon kom ut i 1883 og i 1891 i Nokre Salmar, 2. utgave og 4. utgave. Her var tre og tre strofer slått sammen til en. I tillegg ble salmen kortet ned noe slik at den til sammen ble på fire strofer. Salmen er sitert etter Nokre Salmar II (NoS II), men forsiktig modernisert.

Vi siterer strofe en (NoS II):

I Edens sæle sumar
Eit tre av rotom rann,
Og fram av kvar ein kumar
Sprang evigt liv fyr alle mann.

Vi finner ellers salmen i Nynorsk Salmebok som nummer 280 med fire strofer. Her står salmen plassert under ”2. påskedag”. Salmen I Edens sæle sumar står også i Landstads reviderte salmebok som nummer 360 med samme antall strofer og plassert under samme tema.

Vi siterer strofe to (NoS II):

So treet stod i hagen
I livsens rike blom
Alt til den myrke dagen,
Då ormen inn i Eden kom.

Elias Blix er en poet som er blitt sunget mer enn han er blitt lest, skriver Einar Økland om ham. Og vi kaller gjerne Blix-salmene for klassiske fordi de er så formgode og slitesterke. Mange av salmene hans er fast knyttet til kirkelige høytider og festdager. Og en kjenner salmene igjen selv om en ikke vet at de er skrevet av av Blix, skriver han videre i forordet til boken “Elias Blix’ beste” (1995).

Vi siterer strofe tre (NoS II):

Då Herren vegen stengde,
Som gjekk til livsens tre,
Og dauden inn seg trengde
Frå mannen ned til minste fe.

Påskesalmen I Edens sæle sumar er ikke noe unntak. Bilder fra Bibelen er knyttet sammen med motiver fra norsk natur. I denne salmen møter vi ellers et sentralt motiv hos Elias Blix. Det livstreet. Livsens tre finner vi i mange av salmene til Elias Blix. Men det er sjelden det er så gjennomført som i denne salmen. Livstreet går igjen som en rød tråd fra første til siste strofe.

Vi siterer strofe fire (NoS II):

So verdi treet misste,
Det vardt ei lenger spurt,
Og ingen staden visste;
For Eden kvarv frå jordi burt.

Vi møter livsens tre allerede i 1. Mosebok. Det var treet i Paradishagen som menneskene ikke skulle spise av: ”Herren Gud plantet en hage i Eden, et sted i øst. Der satte han mannen han hadde formet. Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet som gir kunnskap om godt og ondt.” (1. Mos 2, 8-9). Adam og Eva spiste og falt i synd. De ble drevet ut av Paradishagen. Med dette kom også døden inn i verden. Paradiset var tapt.

Vi siterer strofe fem (NoS II):

Men livet, verdi vantad,
Ei evig burte var;
For Herren atter plantad
På jord ein livsens aldegard.

Men Gud hadde tenkt ut en plan for å redde menneskene. Jesus skulle rette opp det som fallet førte med seg. Det som er nytt, er at Elias Blix også bruker bildet med treet om Jesus. Han er veien, sannheten og livet. Jesus er den gode hyrde. Han er livets vann, men Jesus som livets tre leser vi ikke om i Bibelen. Dette er et flott bilde. Herren plantet et nytt tre på jorden. På denne måten binder Blix sammen det nye og det gamle testamentet i Bibelen. Jesus er livsens tre: ”Men livet, verdi vantad / Ei evig burte var / For Herren atter plantad / På jord ein livsens aldegard.” Ordet aldegard er en gammel benevnelse for frukthage.

Vi siterer strofe seks (NoS II):

Or Kristi grav er runnet
Det tre på herleg vis,
Og livet atter funnet,
Som døydde ut i Paradis.

Ved Jesu oppstandelse fra de døde, er tilstanden fra Paradis gjenopprettet. Døden har ikke lenger makt over livet. Oppstandelsens krefter er sterkere enn dødens makt: ”Or Kristi grav er runnet / Det tre på herleg vis / Og livet atter funnet / Som døydde ut i Paradis.”

Vi siterer strofe syv (NoS II):

Det med si kruna skygger
So vida yver jord.
Og reid i greinom bygger
Dei fuglar små i sud og nord.

Fuglene som bygger reder i treet peker trolig på beretning fra det nye testamentet der Jesus forteller om sennepsfrøet. ”En lignelse til la han fram: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene på det.» (Matt 13, 31-32).

Vi siterer strofe åtte (NoS II):

Det stend med evig trygge,
Er fredlyst ved Guds Ord;
Og Gud er sol og skygge,
Og Anden fell som dogg til jord.

I fire strofer skildrer så dikteren egenskapene ved dette treet. Dets grener breder seg ut over jorden (Det med si kruna skygger / So vida yver jord), det står evig trygt, det står om alle stormer og det står imellom graver. Det er naturlig å tolke dette på Guds rike og kraften i Guds Ord: ”Det stend med evig trygge / Er fredlyst ved Guds Ord / Og Gud er sol og skygge / Og Anden fell som dogg til jord.”

Vi siterer strofe ni (NoS II):

Det stend, um alle stormar
For fram og mot det fall.
Og aldri eiterormar
Den dyre frugt forgifta skal.

Trolig kan vi også lese dette sakramentalt. Ormen (den vonde) forgiftet frukten på livets tre. Synden kom inn i verden. Men treet står også i dødens hage. Det har røde druer som kan vekke liv av døde opp. Elias Blix tenker her sannsynligvis på nattverden som gir oss livsfellesskapet med Kristus.

Vi siterer strofe ti (NoS II):

Det stend imillom graver,
Men ned frå kvar ein knupp
Dei raude druvor laver,
Som vekkja liv av daude upp.

Eden kommer igjen i slutten av salmen. Det gjør den også i Bibelen. Paradis som inneholdt livsens tre skal igjen blir sentrum i Guds hage. Vi finner det i Johannes åpenbaring: ”Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. Det skal ikke lenger finnes noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans ansikt og de skal ha hans navn på sin panne. Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.” (Åp 22, 1-5).

Vi siterer strofe elleve (NoS II):

So bløma daudens hagar
Som Eden fyrr i aust,
Og Herrens åker lagar
Seg til ein herleg livsens haust.

Lenger nede i kapittelet i Johannes åpenbaring møter vi igjen livets tre. Bare de som har vasket sine kåper rene får spise av livets frukt og gå inn gjennom portene til Guds evige bolig. Det er et bilde på frelsen. Forsoningen i Kristus er inngangsbilletten. Den som har tatt imot Jesus, får del i Guds rike: ”Salige er de som vasker sine kapper. De skal få rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen. Men utenfor er hundene og de som driver med trolldom, og de som driver hor, morderne, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn. Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann uten betaling.” (Åp 22, 14-17).

Vi siterer strofe tolv (NoS II):

Ein engel treet gjæter
Med severdet gjort av eld
Men inn kvar syndar læter,
Som seg i tru til Jesum held.

Blix setter en engel til å vokte livsens tre. Han har et sverd av ild. Vi møter engelen i 1. Mosebok. Der fikk ingen komme tilbake etter fallet. I strofe tolv lar dikteren alle syndere som har tatt sin tilflukt til Jesus, komme inn.

Vi siterer strofe tretten (NoS II):

Men den som fyrst fekk smaka
Den druva, treet ber,
Han lengtar ei tilbaka,
Han liva vil og døya der.

Påskesalmen I Edens sæle sumar er en favoritt mellom hymnologer, men så lite sunget i norske menigheter at den ikke kom med i Norsk Salmebok, skriver Anders Aschim om salmen. Det synes vi er litt synd. Salmen er så gjennomført i sitt motiv og så optimistsk i sin tone at den absolutt burde høre hjemme i salmeboken. Men vi undrer oss kanskje litt over hvorfor scenen er sommer og ikke våren. Det betyr vel kanskje at at gudsrikes krefter allerede er brutt frem. Livet står allerede i full blomst. Sommeren er et bilde på det fullendte Guds rike. Det er Jesus, treet fra Golgata, som gir det evige liv. Da er det grunn til lovsang.

Vi siterer strofe fjorten (NoS II):

So bløm med evig æra,
Du tre frå Golgata!
I Paradis me læra
At lova deg, Halleluja!