Juble nå, mitt glade hjerte

Juble nå, mitt glade hjerte.

Sangen er skrevet av Emil Gustafson i 1887. Vi finner den på svensk blant annet i Frälsningsarméns sångbok fra 1968 som nummer 315 og i Segertoner fra 1988 som nummer 534. På norsk står sangen i Nye Salmer og Sanger fra 1984 som nummer 329 under temaet «Trygghet og glede» med fem strofer. Den svenske originaltittelen er Jubla nu, mitt sälla hjärta og sangen står sitert med seks strofer. Det er usikkert hvem som har oversatt sangen til norsk. Jeg (LeH) har derfor oversatt tre strofer norsk.

Vi siterer strofe en (LeH):

Juble nå, mitt glade hjerte!
Større lykke aldri fans.
Slutt er syndesorgens smerte:
Han er min og jeg er hans.

Bjørn O. Hansen skriver følgende om Emil Gustafson : ”Det er kanskje først og fremst gjennom sitt forfatterskap at Emil Gustafson har utøvet sin store innflytelse. Hans samlede skrifter hører med til det mest særegne som kom ut av 1800-tallets vekkelsesbevegelser i Sverige. Tekstene hans er ikke lett tilgjengelige, de krever langsom lesning, ettertanke og lydhørhet. Men her finnes det rene gull.”

Vi siterer strofe to (LeH):

Nå jeg kan med barnestemme
rope: Abba, kjære far!
Med fryd jeg kan istemme,
evig selskap jeg nå har.

Emil Gustafsons sanger spenner over et stort spekter. Han skriver både om innbydelse til Kristus, tro og fortrøstning, etterfølgelse og helliggjørelse, kamp og tvil, takk og tilbedelse og ikke minst himmel og salighet. Men det ser ut som det særlig er to motivkretser som skiller seg ut. Det er lidelsens problem og brudemotivet. Mange av sangene til Emil Gustafson ender for øvrig i himmelen.

Vi siterer strofe tre (LeH) :

Og i salighetens havner
himlen er begynt for meg.
Gjennom troen deg omfavner,
som så høyt har elsket meg.