O min Frelser så kjær

O min Frelser så kjær.

Sangen er skrevet av Per Nordsletten i 1878. Vi finner den som nummer 461 i Sangboken (SaB). Sangen er på seks strofer og den står plassert under temaet «Kamp og seier».

Vi siterer strofe en (SaB):

O min Frelser så kjær,
Hvor elendig jeg er
Med et hjerte fordervet av synd!
Ifra hode til fot,
Hjertets innerste rot
Kun en eneste masse av synd.

Noen vil kanskje hevde at dette var da et vel pessimistisk menneskesyn. Står det virkelig så dårlig til med oss? Per Nordsletten så det ikke slik. Etter å ha vandret med Gud gjennom 20 år, er han fremdeles ikke kvitt den gamle, onde natur. Det har vært oppturer og nedturer i livet hans. Men synden er ikke blitt borte. Og det plager ham. Likevel holder han fast på Jesus. På den ene siden synger han «O min Frelser så kjær». På den andre siden lyder det «Hvor elendig jeg er». Det er loven som slår ihjel og evangeliet som gjør levende.

Vi siterer strofe to (SaB):

O min Frelser og venn,
Mange år svant jo hen
På fortapelsens reddsomme vei,
Som et rovjaget får
Fullt av blødende sår,
Til ditt nådekall svarte jeg nei.

Per Norsletten var en dyktig predikant som både forkynte lov og evangelium til frelse. Men han var også original og nesten litt uvøren i sin talemåte. Da en venn kom til Nordsletten og klaget over hvor vanskelig det var med gamle Adam, svarte Nordsletten: «Den gamle Adam er rotten helt igjennom. Å få ham på korset er ikke lett. Det holder verken med spiker eller nagler. Han står opp med meg om morgenen og legger seg med meg om kvelden.» Og det er vel også rett. Vår gamle natur følger oss fra vugge til grav. Derfor er også Ordet og bønnen og de helliges samfunn viktige for troens barn her i denne verden.

Vi siterer strofe tre (SaB):

O min Frelser så kjær,
Kan du slik som jeg er
Ta imot meg og feste til brud?
Og kan du ha meg kjær
Selv så heslig jeg er,
Da er du en forunderlig Gud.

«Sangen er et nødrop fra den anfektede synderen om nåde» (Salmelid). Og her er vi ved kjernen i Per Nordsletten sine sanger. «Det er særlig to strenger på Nordslettens harpe», skriver Gunnar Dehli. «Han synger om synd, og han synger om nåde. Han forteller om hvordan vi er, og hvordan Jesus er.»

Strofe fire går slik (SaB):

Ja, ditt ord sier så
At jeg nåde skal få,
At du ikke min synd minnes mer.
Ditt velsignede blod
Gir meg nåde og mot
Til å tro at min brudgom du er.

Dehli skriver at det er en dyp selverkjennelse i Per Nordsletten sine sanger. Han er klar over fristelser, kamp og mange slags farer som ligger på lur. Men det er bare Guds Ord som peker på nåden i Kristus. Det nytter ikke å søke fred med Gud i mitt eget hjerte.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Bli du alltid hos meg
I min trengsel og strid,
Gi meg nåde å være på vakt!
All den syndige lyst
Som jeg bær i mitt bryst,
Slå den ned med din veldige makt!

Per Norsletten holdt seg i Statskirken hele sitt liv. Men han kunne ofte være streng med forkynnelsen han hørte. Predikanten måtte først peke på synden før han forkynte frelsen i Jesus. Sangene til Nordsletten er derfor både evangeliske vekkelsessanger, samtidig som de forkynner nåden og håpet i Kristus.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Fremfor alt la ditt blod,
Denne rensende flod,
Være daglig mitt kjæreste sted
Hvor jeg senker meg ned,
Hvor jeg finner min fred –
Herre, det er det største jeg vet.

Det er ingen lekmann i fra 1800-tallet som har så mange sanger som fremdeles er i bruk, skriver Aanestad. Sangboken fra 1962 hadde fem sanger av ham, og Per Nordsletten er fremdeles like aktuell i dag. Enkelte av hans sanger vil leve så lenge det finnes kristne i Norge. (Dehli).

For Guds folk er hvilen tilbake
I himmelens salige hjem.
Bak trengslenes skyfulle dage
En hviledag venter på dem.