Opp alle ting som Gud har gjort

Opp alle ting som Gud har gjort.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1734. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 283 med ni strofer. I Landstads reviderte salmebok står salmen som nummer 457 under tittelen Opp all den ting som Gud har gjort. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 451 med tittelen Op al den Ting, som Gud har gjort. Her finner vi salmen sitert med samtlige femten strofer. Hos Elias Blix heter salmen Upp, alle Ting, som Gud hev gjort og i hans Nokre Salmar, gamle og nye fra 1869 tar han med alle de femten strofene fra originalen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Opp, alle ting som Gud har gjort,
hans herlighet å prise!
Det minste han har skapt, er stort
og kan hans allmakt vise.

Vi finner salmen på dansk med tittelen Op, al den ting, som Gud har gjort. I den danske salmeboken står salmen under temaet «Troen på Gud Fader – Skabelsen og forsynet» og her finner vi salmen som nummer 15 med ti strofer. Norsk Salmebok har plassert salmen under «Guds skaperverk», mens Landstads reviderte salmebok hadde den under «Trefoldighets søndag».

Vi siterer strofe to (NoS):

Gikk alle konger frem på rad
i all sin makt og velde,
de maktet ei det minste blad
å sette på en nelde.

Originalen på dansk heter Op! ald den Ting, som Gud har gjort og salmen var opprinnelig på femten strofer. Den ble første gang publisert i samlingen Nogle Psalme om Troens Grund og senere tatt med i salmeboken Troens rare Klenodie i 1739. Salmen kom inn i de fleste danske og norske salmebøker som Pontoppidans Psalmebog, Guldbergs Psalmebog, Evangelisk-christelig Psalmebog og Harpen, samt i Lammers, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Det minste gress jeg undres på
i skoger og i daler;
hvor skulle jeg vel visdom få
så rett om det jeg taler?

I Danmark brukes salmen både til bryllup og begravelse og det er en salme som alle konfirmanter må lære seg. Den hører med blant de aller mest kjente salmene etter Hans Adolph Brorson. Salmen ble også benyttet under den kongelige barnedåp da prins Felix ble døpt 4. oktober 2002 i Ribe i Danmark. Den ble også sunget i barnedåpen til prinsesse Isabella i Fredensborg Slotskirke i København 1. juli 2007. Og salmesangen er faktisk på vei tilbake til den danske folkeskolen. «Op, al den ting, som Gud har gjort og andre salmer synges stadig oftere i danske klasserom. Salmesangen er et uttrykk for en interesse for de kulturelle verdier som salmene uttrykker», skriver Kristeligt Dagblad i en artikkel om salmene.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hva skal jeg sie når jeg går
blant blomstene i enger,
når fuglesangen sammen slår
som tusen harpestrenger!

Da Hans Adolph Brorson i 1734 diktet salmen Opp alle ting som Gud har gjort, var han trolig ikke klar over at hans salme skulle bli en klassiker. Salmen har vært elsket og sunget av generasjoner i flere hundre år etter hans egen tid. Mange har lært salmen utenat i skolen. At salmen ble så populær har trolig sammenheng med at Brorson setter allmennmenneskelige erfaringer inn i et større perspektiv. De fleste av oss har vel erfart både den vakre sommerdag ute i naturen så vel som de voldsomme krefter når stormen og uværet slippes løs. Hos Brorson vitner det alt om den samme Gud. Salmen handler om å prise Gud gjennom hans allmakt for det han har skapt like fra det minste gresstrå på jorden til de største himmellegemer som sol og stjerner.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hva skal jeg sie når mitt sinn
i havets dype grunner
kan kun så lite skue inn,
og ser så mange munner.

Det er ikke så store forskjeller i teksten i den nyeste norske og danske utgaven av salmen. På dansk er det gjengitt en strofe mer. Den danske salmeboken siterer strofe 1-4, 7-8, 10-12 og 15 etter originalen, mens den norske teksten har utelatt strofe fire om fuglesangen i skogen: «Hvad skal jeg sige, når jeg ser / at alle skove vrimle / de mange fuglesving, der sker / op under Herrens himle?» Salmen merker seg ellers ut ved at midtpartiet innledes med ordene «Hva skal jeg sie?» Det gir salmen et preg av å være skrevet på dialog som i form minner litt om flere av salmene i Svane-Sang.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Hva skal jeg sie når jeg ser
hvor stjernehæren blinker,
hvor mildt enhver imot meg ler
Og meg til himlen vinker!

Teksten i midtpartiet av salmen har klare paralleller både til Bergprekenen og til flere av salmene i Salmenes Bok i Bibelen. I Matt 6 sammenligner Jesus mennesket med markens liljer og himmelens fugler: «Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller ‘Hva skal vi drikke?’ eller ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.» (Matt 6, 25-34). Gud som har skapt alt, har også omsorg for sitt skaperverk.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Hva skal jeg sie når jeg opp
til Gud i ånden farer
og ser den store kjempetropp
av blide engleskarer!

Også Salme 8 taler om det samme, men her munner skildringen av skaperverket ut i en lovprisning til Gud slik som i siste del av Brorson sin salme: «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det? Du gjorde ham lite ringere enn Gud og kronet ham med ære og herlighet. Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter: Sauer og okser, alle sammen, ja, også de ville dyr i marken, fuglen i luften og fisken i sjøen, alt som ferdes på havets stier. Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn er over hele jorden!» (Salme 8, 4-10).

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Hva skal jeg sie? Mine ord
kun fattig bud kan bære:
O Gud, hvor er din visdom stor,
din godhet, kraft og ære!

Siste strofen i salmen er ikke helt original, men den er svært virkningsfull ved at lovsangen fra strofe en blir gjentatt. Det gjelder til dels også innledningsordene. «Opp, alle ting som Gud har gjort.» Men hvor den norske versjonen avslutter med «Opp, alle folk på denne jord / syng frydetoner sammen», så har den danske utgaven «Op, stemmer alle folk på jord / med frydetone sammen». Originalteksten har her: «Slaaer alle folk paa denne jord / Med fryde-tone sammen». Dette danner en meget fin avrunding av salmen ved at himlen svarer amen til folkenes lovprisning: «Halleluja! vor GUd er stor / Og himlen svare amen!»

Vi siterer strofe ni (NoS):

Opp, alle folk på denne jord,
syng frydetoner sammen:
Halleluja, vår Gud er stor!
Og himlen svarer: Amen!