Å mitt salige hjem

Å mitt salige hjem.

Salmen er skrevet av Jens Marius Giverholt. Han var Norges første forstander for Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Kristiansand fra 1877 til 1881. Vi finner salmen i Frikirkens Salmebok (SeL) som nummer 617 med tre strofer. Sangen står oppført under temaet «Hjemlengsel og håp».

Vi siterer strofe en (SeL):

Å mitt salige hjem,
du mitt Kana’ans land,
Hvor tanken så lengtende går!
Å, hvor liflig engang
når vi står på dets strand
Med sang i den evige vår!
Mon det lysner ei snart
over himmelens rand,
Og hjertet sin salighet får!

Giverholt skriver om sitt salige hjem. Det gjør han ofte i sine sanger. Sangeren lengter hjem til Kana’ans land. Her står det som et bilde på himmelen. I GT var Kana’an det forjettede land som Israelsfolket en gang skulle innta.

Vi siterer strofe to (SeL):

Der er striden forbi,
der har hjertet fått ro,
Hos Herren det stormer ei mer.
Å, hvor salig i ly
av hans vinger å bo,
Å være hans hjerte så nær!
Hva vi ante kun før,
hva vi skimtet i tro,
Skal vi se i fullkommenhet der.

Landet beskrives som et lyst og fredfullt sted. Kampen og striden er over. Hjertet har falt til ro. Det er imidlertid en farefull reise både over vann og land. Men i himmelens havn er det ingen stormer mer. Da er målet nådd for reisen. Det er også den evige havn på andre siden av død og grav. I himmelen er det hverken savn eller sorg. Der er hvile og fred i Guds kjærlige favn.

Vi siterer strofe tre (SeL):

Der hvert sukk er forglemt,
der er stillet hvert savn,
Hos Jesus er sorgen forbi.
Der er hvile og fred
i hans kjærlige favn,
Ja, trøst etter møyefull sti.
Å hvor salig engang
i den evige havn
Vårt møte med Herren skal bli!