Skal vi møtes hist ved floden

Skal vi møtes hist ved floden.

Sangen er skrevet av den amerikanske evangelisten og sangforfatteren Horace Lorenzo Hastings i 1858. Den engelske originalen er Shall we meet beyond the river, mens den på svensk heter Skola vi väl alla mötas og på dansk Skulle vi vel alle mødes. Vi finner sangen på norsk i Sangboken (SaB) som nummer 886 med fem strofer og refreng.

Vi siterer strofe en (SaB):

Skal vi møtes hist ved floden,
der hvor ingen bølge slår?
I det fagre himmellandet,
i en lys og evig vår?

Sangen siteres med avvikende tekst i de forskjellige norske sangbøkene, men den finnes både på nynorsk og bokmål. Nynorskversjonen er oversatt av Nils Lavik i 1920, mens bokmålsutgaven er ved den norske skipsføreren Christian Torjussen fra 1877. Tittelen på nynorskoversettelsen er Skal me møtast etter ferda.

Vi siterer koret (SaB):

Møtes vi, møtes vi,
møtes vi engang ved floden?
Møtes vi engang ved floden
hvor ei noen bølge slår?

Horace Lorenzo Hastings ble født i Blandford i Massachusetts 26. november 1831. Han begynte å skrive sanger og å reise med Guds Ord allerede som 17 åring. Vi finner rundt 450 sanger etter ham, men det er bare Shall we meet beyond the river som er kjent etter ham i dag.

Vi siterer strofe to (SaB):

Skal vi møtes der ved stranden
når vår reise er forbi?
Kaste anker nær hinannen
i den havn for stormer fri?

Kildene forteller ikke så mye om Horace Lorenzo Hastings. Men han arbeidet som evangelist forskjellige steder i USA og startet i 1866 opp med månedsbladet The Christian. Her ble mange av hymnene hans publisert. Horace Lorenzo Hastings har for øvrig gitt ut flere sangsamlinger. Han døde trolig i Goshen i Massachusetts 21. oktober 1899, nær 68 år gammel. Noen kilder oppgir dødsåret til 1919, bl. a. Sangboken. De skriver også at fødselsåret er 1828. Salmenettstedet HymnTime (CyberHymnal) har imidlertid 1831-1899. Det samme har Wikipedia.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Skal vi samles i Guds himmel
i krystallpalassets stad.
Med den lyse engelvrimmel –
tilbe Jesus hjerteglad?

Det var Elihu S. Rice som i 1865 komponerte tonen til sangen. Senere har flere andre vist interesse for sangen og satt melodi til den. Pastor Robert Lowry fikk tilsendt sangen og publiserte den. I 1879 fikk han et hyggelig brev fra den amerikanske sangeren, komponisten og sangangelisten Ira D. Sankey som fortalte at sangen hadde blitt svært godt mottatt. Det er melodien til Elihu S. Rice som er mest vanlig hos oss.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Skal vi høre sang av frelste
bruse som et mektig hav?
Høre lovsang fra de eldste,
kor som aldri stilner av?

Sangen er rik på bilder og noe av den poetiske kraften er nok gått tapt i den norske oversettelsen. Strofe tre går f. eks. slik i originalen: ”Shall we meet in yonder city / Where the towers of crystal shine / Where the walls are all of jasper / Built by workmanship divine?” Sangen er delvis fritt oversatt og gjendiktet til norsk.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Skal vi møte våre kjære,
se dem glade der igjen?
Evig sammen med dem være,
aldri skilles venn fra venn?