Vel brister sølvsnoren en gang

Vel brister sølvsnoren en gang.

Sangen er skrevet av den amerikanske salmedikteren Fanny Crosby i 1891. Den ble oversatt til dansk av presten Olfert Herman Ricard, som levde fra 1872-1929, men det er ikke oppgitt noe årstall. Vi finner ellers sangen i Hjemlandstoner (HjT) som nummer 600 med fire strofer og refreng. Sangen er delvis oversatt og fritt gjendiktet til norsk av Salembloggeren (LeH) i 2013. Den danske versjonen heter «Sølvsnoren brister dog engang». Originaltittelen er ellers «Some day the silver cord will break». På engelsk kalles også salmen for «Saved by grace» etter koret.

Vi siterer strofe en (LeH):

Vel brister sølvsnoren en gang,
det stille blir i denne dal.
En morgen ny blir full av sang,
jeg våkner opp i himlens sal.

Denne sangen var egentlig ikke skrevet med tanke på publikasjon. Fanny Crosby kalte den for My Soul’s Poem. Sangen ble offentliggjort ved et lite uhell. Evangelisten Dwight Moody ba henne under et møte om hun kunne komme med et personlig vitnesbyrd til forsamlingen. Litt motvillig reiste hun seg til slutt opp. Hun ønsket ikke noen oppmerksomhet rundt hennes person, og det var på nære nippet til at hun trakk seg. Men til slutt kom hun frem med sitt ærend. Hun hadde en sang som hun brukte å repeterer for seg selv når hun hadde det vanskelig. Den ga trøst til hennes hjerte.

Vi siterer koret (LeH):

Da skal jeg frelst fra synd og ve,
min kjære Jesu ansikt se.
Da skal jeg frelst fra synd og ve,
min kjære Jesu ansikt se.

«Some day the silver cord will break» er en av de aller første sangene jeg skrev om på bloggen min. Den ble lagt ut i januar 2007. Lite visste jeg da om jeg jeg kom til å arbeide med dette hver dag i over 10 år. Vi tar med litt av kommentaren til strofe en: ”Mange av oss sliter nok med livets siste fiende. Det er kanskje ikke døden som skremmer mest, men smerten. Likevel gir Bibelen oss rett i at døden er en fiende. Men Jesus har også overvunnet døden. Det kan gi oss trøst når livets siste time kommer. Når sølvsnoren brister, opphører vår jordiske sang. Men hvilken glede når jeg våkner opp i den himmeske Konges palass. Da skal jeg se ham ansikt til ansikt og si til ham – frelst av nåde.”

Vi siterer strofe to (LeH):

En gang forsvinner dette telt,
om snart det skjer, det vet jeg ei.
Men sikkert er: Mitt hjertes helt,
i himlen har en plass til meg.

Fanny Crosby har egentlig hentet uttrykket The Silver Cord fra Bibelen. Vi siterer fra Pred 12, 6 – 7: ”Tenk på din skaper før sølvsnoren slites og gullskålen brister, før krukken knuses ved kilden, og hjulet knekker og faller i brønnen, før støvet vender tilbake til jorden, og ånden går til Gud, som gav den.” Og i 1930 utgaven av Bibelen finner vi også sølvsnoren og gullskålen: ”…før sølvsnoren tas bort, og gullskålen slåes i stykker, og krukken brytes sønder ved kilden, og hjulet knuses og faller ned i brønnen, og støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som gav den.” (Pred 12, 6-7).

Vi siterer strofe tre (LeH):

En gang når dagen går mot hell,
og solen rød den går til ro.
Min kjære Herre sier: Vel,
gå inn og hvil, du var meg tro!

Det kommer altså en dag da mennesket vender tilbake til jorden. Av jord er du kommet, til jord skal du bli. Men den som har funnet fred med Gud før dette jordelivet tar slutt, har ikke noe å frykte. Hvilken dag det skal bli når vi endelig når den himmelske strand. Da går vi inn til den evige hvile hos Gud. Eller som det heter i sangkoret: ”Da skal jeg frelst fra synd og ve / ansigt til ansigt Jesus se.”

Vi siterer strofe fire (LeH):

En gang – og ei jeg hviler før,
men våker tro ved lampens skinn.
Vil selv han åpne lysets dør,
da skal jeg løpe til ham inn.