Når Gud vil gjøre underverk

Når Gud vil gjøre underverk.

Salmen er skrevet av William Cowper i 1774 og oversatt til norsk av Gustav Jensen (GJ) i 1915. Vi finner den i Landstad reviderte salmebok (LR) som nummer 559 med fem strofer. Originaltittelen er God moves in a mysterious way, mens salmen på norsk heter Når Gud vil gjøre underverk. Vi finner salmen på Cyberhymnal (CH) med seks strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Når Gud vil gjøre underverk,
Ei støv hans vei forstår;
Han rider frem på storm, og sterk
Han gjennom havet går.

God moves in a mysterious way er oversatt til svensk av J. A. Eklund (JE) i 1934 og vi finner den i 1986 års psalmbok som numer 340 med fem strofer. Her er tittelen Guds väg i dunkel ofta går. Vi finner ellers to salmer av William Cowper i den svenske salmeboken fra 1986, mens den norske salmeboken fra 1984 bare har en salme av ham. Norsk Salmebok har Når kristne kved til ære som nummer 369, mens vi i Sangboken finner sangen Her en kilde renner. Denne siste salmen står også i 1986 års psalmbok som Här en källa rinner.

Vi siterer strofe en på svensk (JE):

Guds väg i dunkel ofta går,
fördold men underbar.
I havens djup vi se hans spår,
på stormens sky han far.

Cowper slet ofte med tvil og depresjoner, skriver engelske Cyberhymnal. En kveld bestemte William Cowper seg for å ta sitt eget liv ved drukning. Han kalte til seg en drosje og ba sjåføren om å kjøre ham til Themsen i London. De ble imidlertid overrasket av tykk tåke slik at de ikke kunne finne elven. ”Etter å ha kjørt rundt en stund, stoppet endelig drosjen og slapp Cowper av. Til Cowpers overraskelse, befant han seg rett utenfor sin egen dørstokk. Gud hadde sendt tåken får å forhindre ham i å ende sitt liv. Selv i våre mørkeste øyeblikk, våker Gud over oss”, skriver nettsiden videre.

Vi siterer strofe en på engelsk (CH):

God moves in a mysterious way
His wonders to perform;
He plants His footsteps in the sea
And rides upon the storm.

William Cowper ble født i Hertfordshire i England 26. november 1731. Hans far var prest, men gutten ble særlig sterkt knyttet til moren. Hun hadde kunstnerlige anlegg og William arvet trolig sine dikterevner etter henne. Moren døde imidlertid fra ham da gutten var seks år og det kom til å prege ham resten av livet. William ble mye plaget i skolen som liten, men det ble bedre da han i 10-års alderen kom inn på skolen i Westminster. Venner av familien mente gutten burde studere jus. Selv om William mer interesserte seg for litteratur, fullførte han likevel studiene da han var 23 år.

Vi siterer strofe to (LR):

Fra dype grubers dunkle hjem,
Med visdom aldri trett,
Sitt lyse råd han virker frem,
Til det han vil, er skjedd.

Men allerede året før hadde han hatt sin første depresjon, og da William var ferdig med jusstudiet, gjorde han ikke noe forsøk på å få seg noen stilling. Året etter døde faren, og først flere år senere fikk William Cowper seg arbeid som sekretær i Overhuset. Sinnsykdom førte imidlertid til at han ikke kunne overta stillingen. De neste åtte månedene var alt mørkt, men så en dag lysnet det. I hagen utenfor sykehuset fant William Cowper en oppslått Bibel og han begynte å lese om Jesus som vakte opp Lasarus fra de døde. Og en morgen leste han fra Rom 3, 25:

”Ham (Jesus Kristus) har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått.”

Etter dette ble det store forandringer. ”Det falt som skjell fra hans øyne, og han fikk nåde til å tro at Jesus var hans frelser”, skriver Aanestad.

Vi siterer strofe tre (LR):

I bange barn, fatt mot på ny!
Snart i en signings flod
Skal løses opp den tordensky
Som isner edres blod.

Selv om William Cowper fikk oppleve frelsen, var ikke alle problemer løst. Han ble på sykehuset 10 månder til før han kunne skrives ut. Og etter dette fikk han bo hos en prestfamilie for å hvile seg ut. Etter noen år flyttet han til Olney hvor han fikk kontakt med presten John Newton og dette var et vennskap som varte livet ut. Men William Cowper hadde mange tilbakefall av sykdom og slet med melankoli og depresjon i alle år. Han hadde likevel sine lyse øyeblikk og regnes som Englands største dikter i andre halvdel av det 18. århundre. Vi har 66 eller 67 salmer etter ham. William Cowper er ”vel den eneste store dikter som har skrevet så mange salmer”, skriver Aanestad.

Vi siterer strofe fire (LR):

Døm ikke Gud med svake sans,
Men tro ham all ting til!
Bak mørkets slør med solens glans
Hans nåde lyser mild.

Trolig kan ikke salmen Når Gud vil gjøre underverk fullt ut forståes uten av vi kjenner til noe av William Cowpers tunge skjebne. Også Fanny Crosby fant trøst nettopp i denne salmen. Hun var blind mesteparten av sitt liv. Men hun så ikke på tapet av synet som en ulykke, at Gud på en måte ville straffe henne. Gud hadde ikke bestemt at hun skulle være blind selv om han hadde tillatt det. Selv om vårt liv kan oppleves tungt her når sykdom rammer, vil det en dag se annerledes nå vi står frelst hjemme hos Gud: ”His purposes will ripen fast / Unfolding every hour / The bud may have a bitter taste / But sweet will be the flower.”

Vi siterer strofe fem (GJ):

Hans mål og mening modner snart,
utfolder seg hver stund.
Har bitter smak og knopp og kart
blir frukten søt en stund.

De fem siste år av sitt liv var William Cowper mer eller mindre sinnsyk. John Newton hadde holdt frem for ham at det en dag ville lysne, men Cowper kunne likevel ikke tro annet enn at han var utestengt fra himmelen for alltid. Selv da han lå på dødsleiet, kunne en bare se mørke og håpløsthet i hans øyne. Men så en halv time før William Cowper døde, lyste plutselig hans ansikt opp og han ble fylt med glede og fred. Det var som han fikk se i et syn at han var ikke utestengt fra himmelen likevel. Det lysnet til sist. Og det holdt like inn i døden. William Cowpers salme er et sterkt vitnesbyrd om at ”Gud arbeider midt i depresjonene”, skriver Salmelid. Han døde i Norfolk i England 25. april 1800.

Vi siterer strofe seks (LR str 5):

Slett intet ser et vantro folk,
Og alltid tar de feil;
Gud er sin nådes egen tolk,
Snart får du se hans segl.