Når ingen dager øyet skuer

Når ingen dager øyet skuer.

Salmen er skrevet av Ernst Moritz Arndt i 1818 og ble første gang trykt i samlingen Von dem Wort und dem Kirchenliede med tittelen Wenn aus dem Dunkeln ich mich sehene. Boken ble gitt ut av Ernst Moritz Arndt i 1819. Salmen er oversatt og til dels fritt gjendiktet etter den svenske utgaven av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Når ingen dager øyet skuer,
Og sorgens natt vil ei ta slutt,
Når intet håp ser lysnings luer
Og hjertets tro vil slukne ut,
Når ingen tenker på mitt vel,
Hvor finnes hvile for min sjel?

Vi finner salmen i en rekke svenske salmebøker. 1819-års psalmbok gjengir salmen som nummer 597 med fem strofer, mens 1937-års psalmbok har den som nummer 378. I begge salmebøkene er tittelen När ingen dager ögat skådar. I 1986-års psalmbok står salmen som nummer 270 med tittelen När ingen ljusning alls jag finner. Svenske salmebøker har eller tre salmer av Ernst Moritz Arndt, mens den danske salmeboken kun har en salme av ham. Ernst Moritz Arndt er kjent i Tyskland både som poet, politiker, professor og salmedikter. Han ble æret med et eget frimerke på 200 årsdagen for hans fødsel i 1969.

Vi siterer strofe to (LeH):

Du, Jesus, er den faste borgen,
Du er min trøst, min frelsesgrunn,
Min hjelp i tvilen og i sorgen,
Du er min ro i stormens stund,
Min nådesbrønn, min helseflod,
Min frelser og min konge god.

Salmen ble oversatt til svensk av Johan Alfred Eklund i 1911 og tatt inn i tillegget til 1819-års psalmbok i 1921. Mens denne salmeboken plasserte salmen under rubrikken ”Troslivet hos den enskilda människan” hadde 1937-års psalmbok den under «Trons prövning under frestelser och lidanden». 1968-års psalmbok har plassert salmen under overskriften «Vaksamhet – kamp – prövning».

Vi siterer strofe tre (LeH):

For sorgfull sjel en venn, den beste,
I plagfullt hus du trøster meg,
Du sanne sol på himlens feste,
Blant lys er ingen klar som deg,
Du sannhet uten svik og skam,
Guds Ord, Guds bilde, rene lam!

Gud har omsorg for oss og trøster oss i all vår nød. Det kan ikke være lett å se i sorgens stund. Men han er der og Bibelen taler klart om at Gud alltid er nær oss selv når vi føler han er langt borte. Han er lys i mørke og trøst i stormens stund.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Ei bredden, lengden, dypet, høyden
Din kjærlighet ei måles kan.
Du gleder meg i englefryden,
Når bedring gjør en syndig mann.
Og nåden for all tid består
Og mektig gjennom verden går.

Guds kjærlighet er uendelig og grenseløs. Det forteller også Bibelen oss: ”Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden.” (Ef 3, 17-18). Det samme finner vi i Salmenes Bok: ”Herre, du ransaker meg og du vet – du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Før jeg har et ord på tungen, Herre, kjenner du det fullt ut. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det. Hvor skulle jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt? Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der. Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender, da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast. Jeg kan si: «La mørket skjule meg og lyset omkring meg bli natt.» Men mørket er ikke mørkt for deg, natten er lys som dagen, mørket er som lyset. For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.” (Salme 139, 1-14)

Vi siterer strofe fem (LeH):

Hvor dypt enn mørket her må være,
Det gryr enn morgen dog til sist,
Da du deg selv skal åpenbare,
Du livets lys, å Jesu Krist.
Igjennom natten skyggedal
Du leder meg til livsens sal.