Den Herre Krist i dødens bånd

Den Herre Krist i dødens bånd.

Salmen er skrevet av Martin Luther i 1524 og oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 342 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 336 med syv strofer. Salmen er plassert under “1. påskedag”.

Vi siterer strofe en (LR):

Den Herre Krist i dødens bånd
Lå for vår synd hengivet,
Han er oppstanden ved Guds hånd,
Har nådig brakt oss livet.
Og derfor kom, I kristne, la
Oss takke Gud og være glad
Og synge: Halleluja!
Halleluja!

Norsk Salmebok har salmen på nynorsk som nummer 166. Den er oversatt av Anders Hovden i 1918. På bokmål finner vi den som nummer 167, oversatt av Svein Ellingsen i 1983. Salmen står under overskriften “Påsketiden”.

Vi siterer strofe to (LR):

På jorderik var ei den mann
Som kunne døden binde,
For alt var her i syndig stand,
En ren var ei å finne.
Og derfor døden kom med makt,
I lenker har han verden lagt
Og holdt oss alle fanget.
Halleluja!

Kunstnerisk sett må dette regnes som en mestersalme. Den inneholder syv strofer, hver på syv verselinjer, skriver Aanestad. I originalen består i tillegg hver verselinje av syv stavelser. Det gjør at salmen har en meget strengt gjennomført komposisjon. Hver strofe ender med et halleluja.

Vi siterer strofe tre (LR):

Men Jesus Krist, Gud Sønn, vårt skjold,
Med sterkest makt er funnet;
Av ham betalt er syndens sold
Og døden overvunnet.
Hans hele makt og all hans rett
Er blott et sukk, en søvn så lett,
Sin brodd den har han mistet.
Halleluja!

Tittelen på den tyske originalen er Christ lag in Todesbanden, mens den nyeste norske oversettelsen heter Se Krist, som lå i dødens bånd. Det finnes en rekke oversettelser av denne salmen både på svensk og på dansk. Eldste oversettelse går trolig tilbake til Mortensøn med tittelen Christ laa ij dødzens bond.

Vi siterer strofe fire (LR):

Den krig det var en farlig lek
Da liv og død de droges,
Men livet vant, og døden vek,
Oppsluktes og nedsloges.
Ti vidner derom Skritens ord
At Kristi død var dødens mord,
Til spott er døden blevet.
Halleluja!

Vi finner salmen i en rekke gamle salmebøker så som Mortensøn fra 1529, Pedersøn fra 1533, Tausen fra 1544, Thomissøn fra 1569 og Benedict fra 1580. Også flere salmebøker fra 1600-tallet gjengir denne salmen. Og både salmebøkene til Kingo og Pontoppidan tok med denne salmen i sine utgaver på 1700-tallet.

Vi siterer strofe fem (LR):

Her er det rette påskelam,
Som Gud i nåde sender,
Guds kjærlighet har ofret ham,
Og troen glad ham kjenner.
Med blodet strøket på vår dør –
Den morderengel ikke tør
Der komme innenfor.
Halleluja!

På norsk jord har Wexels salmen etter Grundtvig som I Dødens Baand vor Frelser laa, mens Hauge tok inn salmen med tittelen I Dødens Baand den Herre Krist. Landstad publiserte salmen i Martin Luthers aandelige sange i 1855 som Den Herre Krist i Dødsens Baand. Dette er også tittelen på salmen hans i Landstads Kirkesamebog.

Vi siterer strofe seks (LR):

Så holder vi den høye fest
Med hjertes fryd og glede
Og byder Herren selv til gjest,
Med livsens lys inntrede.
Ti han er nådens sol og skinn,
Nu dagen lyser til oss inn,
Og syndens natt er svunnet.
Halleluja!

Aanestad skriver ellers at salmen opprinnelig delvis bygger på en gammel påskeleise fra 12. århundret, samt den latinske sekvensen Victimae paschali laudes av Vipo fra omkring år 1040. De samme opplysningene finner vi også hos Rynning.

Vi siterer strofe syv (LR):

Nu er det godt, nu lever vi
Guds brøds de gode dage,
Den gamle surdeig er forbi,
All synd vi vil forsage.
Vår Kristus er det sanne brød,
Som gleder oss i liv og død,
Av ham kun troen lever.
Halleluja!