Den yndigste rose er funnet

Den yndigste rose er funnet.

Den yndigste rose er funnet er en av Brorsons mest berømte salmer. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 41 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 130 med ni strofer. På dansk har salmen elleve strofer. Elias Blix har oversatt salmen til nynorsk med ti strofer. Salmen heter da Den fagraste rosa er funni. Den ble publisert første gang i 1870 i Nokre Salmar II. Norsk Salmebok (2013) har salmen som nummer 35 med ni strofer. Teksten er uforandret fra 1985-utgaven. Dansk Salmebog (DaS) har salmen som nummer 122 med åtte strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Den yndigste rose er funnet,
blant stiveste torner opprunnet,
Krist inn i vår ætt lot sig pode,
blant syndere fagert han grodde.

Strofen er en forvanskning av den danske teksten. Originalen har: «Vor JEsus den deyligste pode». Elias Blix har viselig nok unngått problemet med å omdikte strofen.

Vi siterer strofe en (Blix):

Den fagraste Rosa er funni,
Ho upp millom Klunger er runni:
Vaar Jesus den dyraste Blomen
Rann upp av ei Ætt under Domen.

Men ser vi på den danske teksten i original, vil likevel Blix sin oversettelse ligge midt imellom den danske utgaven og den norske oversettelsen til bokmål. Noe er gått tapt på veien.

Vi siterer strofe en (DaS):

Den yndigste rose er funden,
blandt stiveste torne oprunden,
vor Jesus, den dejligste pode,
blandt syndige mennesker gro’de.

Salmen Den yndigste rose er funden ble publisert i Nogle Julesalmer fra 1732. Her fikk salmen en egen overskrift: Jeg er en rose i Saron med henvisning til Cant. 2. v. 1. Det betyr at salmen tar utgangspunkt i Høysangen 2, 1: Jeg er Sarons rose, en lilje i dalene.

Vi siterer strofe to (NoS):

Alt siden vi tapte den ære
Guds billedes frukter å bære,
var verden forvillet og øde,
vi alle i synden var døde.

Det spesielle er imidlertid at Brorson ikke bruker ordet «pode» på samme måte i sin salme som den norske oversettelsen. Ordet er et lånord fra tysk som betyr «avlegger» eller «ung plante». Det er trolig denne betydningen Landstad har brukt da han oversatte salmen fra dansk til norsk. Men dette blir ikke riktig. For det første så er det tyske lånordet et blindspor. Det er ikke snakk om poding her. For det andre så ser vi at det danske substantivet «pode» må ha en annen betydning enn «podegrein» eller «ung plante».

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men Gud lot en rose oppskyte,
et under i slekten frembryte,
som renser og reiser av døde
vår verdens fordervede grøde.

Brorson bruker rosen som et bilde på Jesus. Symbolikken henter han fra Salomos Høysang. Brorson er sterkt påvirket av pietismen. Hele salmen bærer preg av det. Og her i salmens første strofe er det Jesus som er bakgrunnen for tilbedelsen. At Brorson henter bildet fra Det Gamle Testamentet, er også et pietistisk trekk. Men «pode» i denne sammenheng betyr «et lite barn» eller «en liten gutt». Det benyttes parallelt med ordet «dreng», men med vekt på et «guttebarn». Med andre ord så er det Jesusbarnet Brorson skriver om i denne strofen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Så blomstrer Guds kirke med ære,
og yndige frukter kan bære,
for Jesus dens grøde oppliver
hans kraft gjennom grenene siver.

Dette er vesentlig for forståelse av salmen at vi får tak i rosemotivet. Den yndigste rose er funnet er en julesalme og den begynner med Jesu fødsel i Betlehem. Strofen er i seg selv en allegori. I innledningsstrofen sammenlignes Jesu fødsel blant syndige mennesker med en yndig rose som vokser opp blant torner.

Vi siterer strofe fire (Blix):

Så blømer Guds kyrkja med æra
og yndeleg grøda kan bera.
I Krist skal ho anda og leva,
han væta til vokstren vil gjeva.

Bildet med rosen er gjennomført i hele salmen. Vi finner allegorien benyttet i tre lag i salmen (Anja Pedersen). Salmen kan da tematisk inndeles i tre forskjellige avdelinger. I den første strofen finner vi selve temaet og dets betydning, nemlig en hyllest til Guds Sønn. Vi har da følgende inndeling (Pedersen):

Strofe 2-5: Frelseshistorisk avsnitt
Strofe 6-8: Misjonerende avsnitt
Strofe 9-11: Individuelt avsnitt

Brorson er på mange måter preget av Kingo. Men forskjellene er likevel store både på det stilistiske og det innholdsmessige området. Mens stilen hos Kingo er pompøs og bilderik, tilstreber Brorson enkelhet og klangfullhet. Også i innhold er det forskjeller. Brorson tolker sin diktning ut fra pietismens inderlige Jesusdyrkelse. Hos Kingo er det avstand. Mens Jesus er himmelskatten hos Brorson, er han himmelhelten hos Kingo. Dermed markerer salmen også noe nytt i forhold til Kingo og ortodoksien.

Vi siterer strofe fem (NoS):

All verden nå burde seg glede
og jublende lovsanger kvede,
men mange har aldri fornemmet
at rosen i verden er kommet.

Salmen varsler innføringen av følelsen i dansk litteratur. Vi ser det allerede i den tredje verselinjen i den første strofen: Vor Jesus, den dejligste pode. Og her kommer den norske oversettelsen til kort. Men Elias Blix fanger den i sak i sin geniale gjendiktning av både strofe en og salmen for øvrig.

Vi siterer strofe fem (Blix):

No skulle vel verdi med gleda
til Frelsaren lovsongar kveda.
Men mange på klungrane glosa
og får ikkje auga på rosa.

Andre lag i salmen begynner med strofe seks. Det er strofe fem i Norsk Salmebok siden strofe tre ikke ble tatt med i gamle Landstads Salmebog.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Å, dere som går gjennom livet
Som torner og tistler så stive,
Akk, hvorfor så stolte og ranke,
fordervet i sinn og i tanke?

Dette avsnittet i salmen handler om de som ikke tror på Jesus. I stedet for å prise Herren med salmer, er de stolte «som torner og tistler så stive» (strofe 6). De har aldri skjønt «at rosen i verden er kommet» (strofe 5). Og så oppsummerer Brorson denne delen av salmen med en meget kjent strofe som på norsk går slik:

Vi siterer strofe syv (NoS):

Søk heller de lavere steder
Der ydmykt for Jesus man treder,
Da får du din Jesus i tale,
For rosene vokser i dale.

I strofe syv er vi ved selve kjernen i pietismen. Troen må bli personlig. Mennesket må vende seg bort fra sin synd og ta imot Jesus. Vi siterer den etter Blix sin oversettelse:

Vi siterer strofe syv (Blix):

Stig ned frå den sjølvgjorde hægdi
Og gråt for din Frelsar i lægdi!
Så skal du hans kjærleike kjenna,
For roser i dalane renna.

Denne verdens barn søker på feil sted. De er for stolte til å søke Jesus der han er å finne. Det er først når mennesket erkjenner sin synd, at det blir mottagelig for Guds nåde. Ydmykheten spiller en vesentlig rolle i pietismen. I salmen er det symbolsk uttrykt ved «nædrige Stæder», «Støvet» og «Dale». Skal jeg finne Jesus, må jeg bøye meg for ham i støvet på de lavtliggende steder. For rosene vokser i dalene.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Ja, Jesus, du alltid skal være
mitt smykke, min rose, min ære,
de giftige lyster du døder
og korset så liflig forsøter.

Det kan være lett å glemme hva salmen egentlig handler om. Salmen er en lovprisning til Gud. Det er Jesu plass i frelseshistorien som skildres i salmen. Strofe en er en hyllest til Gud. Så følger syndefallet i strofe to. Strofe tre skildrer tiden etter syndefallet, frem til Jesu fødsel. Så kommer Jesu fødsel i strofe fire: «Da lot Gud en rose opskyte». I strofe fem kommer Guds kirke «som blomstrer med ære». Den får sin kraft fra Jesus osv.

Vi siterer strofe ni (NoS):

La verden kun alt fra meg tage,
la tornene rive og nage,
la hjertet kun beve og briste,
min rose jeg aldri vil miste.

I salmens siste avdeling lar Brorson hjertespråket få strømme fritt. De tre siste strofene er fulle av følelser, men det blir aldri platt. Og han blir i rosemotivet også her. Men tornene får en ny betydning. De står for det onde i verden som vil rive ham bort fra Gud. Og Brorson bruker til fulle sine sanser til å beskrive og understreke det individuelle eller personlige aspektet ved troen. Verbene i de tre strofene fremhever hva han føler. Den norske utgaven har slått sammen strofe 9 og 10 til en strofe. Vi siterer derfor disse strofene i original utgave (str 9-11):

Nu, JEsu, du stedse skal være
Min smykke, min rose og ære,
Du gandske mit hierte betager,
Din sødhed jeg finder og smager.

Min rose mig smykker og pryder,
Min rose mig glæder og fryder;
De giftige lyster hand døder,
Og korset saa liflig forsøder.

Lad verden mig alting betage,
Lad tornene rive og nage,
Lad hiertet kun daane og briste,
Min rose jeg aldrig vil miste.