Jeg er så glad hver julekveld

Jeg er så glad hver julekveld.

Dette er en kjent julesalme skrevet av Inger Marie Wexelsen julaften 1858. Vi finner den som nummer 60 i Norsk Salmebok (NoS). Salmen hennes ble publisert i en barnebok i 1859. Organist Peder Knudsen satte melodi til salmen samme år og kjente trolig teksten fra manuskript. Salmen ble oversatt til nynorsk av B. Th. Anker i 1906. Hennes julesalme er på ni strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg er så glad hver julekveld,
for da ble Jesus født;
da lyste stjernen som en sol,
og engler sang så søtt.

Julesalmen «Jeg er så glad hver julekveld» kan trolig regnes som noe av det kjæreste for våre barn opp gjennom tidene. Endelig var det en som kunne skrive slik at også barna på en enkel og forståelig måte kunne få med seg budskapet. «Sangen står som en lysende stjerne i Marie Wexelsens forfatterskap. Og den synges i uforandret form den dag i dag. Ved siden av Bjørnson er hun vel den eneste som i 1850-årene skrev en helt enkelt vanlig sang som er gått inn i vår klassiske barnepoesi. I den religiøse barnelitteraturen setter denne sangen skille, fordi det her har lykkes å formidle kjernen i julens budskap til barn uten å bli plattt eller søtladen», skriver Sonja Hagemann.

Strofe to går slik (NoS):

Det lille barn i Betlehem,
han var en konge stor
som kom fra himlens høye slott
ned til vår arme jord.

Forfatteren og salmedikteren Inger Marie Lyche Wexelsen ble født på gården Engeland i Østre Toten som den yngste av ni søsken. Samme året mottok faren en stor arv og familien flyttet til Nordre Sukkestad på Toten. Det var her Inger Marie kom til å vokse opp. I hennes tidligste barneår ble hun undervist av faren.

Slik lyder strofe tre (NoS):

Nå bor han høyt i himmerik,
han er Guds egen Sønn,
men husker alltid på de små
og hører deres bønn.

Senere ble det klart at Marie var spesielt begavet og hun ble sendt på pikeskole av sin mer berømte morbror Wilhelm A. Wexels. Etter at foreldrene døde, bodde Marie og søsteren Fredrikke 12 år på Hamar hvor Marie arbeidet som lærer. I 1894 flyttet de til Trondheim. Fra 1878-1879 hadde også Inger Marie Wexelsen vært i Danmark hvor hun var elev ved Askov Folkehøyskole. Oppholdet fikk trolig stor betydning både for hennes diktning og hennes pedagogiske grunnsyn.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jeg er så glad hver julekveld,
da synger vi hans pris;
da åpner han for alle små
sitt søte paradis.

Marie Wexelsens hjem var preget av glad Jesustro og grundtvigiansk kristendom. Hennes Jesus-glede skinner ikke minst igjennom i den kjente julesalmen «Jeg er så glad hver julekveld». Den er preget av en barnlig tillit og fortrøstningsfull tro: Jeg holder av vår julekveld / og av den Herre Krist / og at han elsker meg igjen / det vet jeg ganske visst. Forfatteren Ronald Fangen kalte julesalmen hennes for en av de mest geniale salmer som finnes i Skandinavia.

Strofe fem går slik (NoS):

Da tenner moder alle lys,
så ingen krok er mørk;
hun sier stjernen lyste så
i hele verdens ørk.

Det fortelles at Inger Marie Wexelsen skrev «Jeg er så glad hver julekveld» mens hun satt hjemme på kjøkkenet på Sukkestad og ventet på at noen gjester skulle komme. Vi vet ikke om det var barn blant dem. Men hun har selv kalt salmen for Barnets Julesang. Og det er en barnlig forventning og glede som preger hennes strofer. Det var i skumringen og kirkeklokkene begynte å ringe julen inn. Kanskje ventet hun på at hennes mor skulle tenne julelysene slik at «ingen krok er mørk».

Slik lyder strofe seks (NoS):

Hun sier at den lyser enn
og slukkes aldri ut,
og hvis den skinner på min vei,
da kommer jeg til Gud.

Sin debut som forfatter fikk Marie Wexelsen i 1858 med barneboken En liden Julegave for Børn og Børnevenner. Hennes julesalme ble første gang publisert i barneboken Ketil, en Julegave for Smaa. Marie Wexelsens mest kjente bokutgivelse er den delvis selvbiografiske romanen Et Levnetsløb.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Hun sier at de engler små,
de synger og i dag
om fred og fryd på jorderik
og om Guds velbehag.

De to skolesakene som sto Marie Wexelsens hjerte nærmest var folkehøgskolen og arbeidet blant barn. Hun arbeidet også for at det skulle bli lettere for unge kvinner å få seg selvstendige stillinger i samfunnet, men det meste av sin tid brukte hun nok til sjelsorg og personlig hjelp for dem som trengte åndelig veiledning. Marie Wexelsen er beskrevet som en from og hjertevarm kristen.

Strofe åtte går slik (NoS):

Å, gid jeg kunne synge så,
da ble visst Jesus glad;
for jeg jo også ble Guds barn
engang i dåpens bad.

Marie Wexelsen er også kjent under navnet Inger Lyche og flere av hennes arbeider er bare signert med initialene I. J. Hun døde i Trondheim i 1911 og ligger begravet på Tilfredshet kirkegård. Salmen ble sunget av barna i hennes begravelse. Skolebarn fra Trondheim og søndagsskolebarn fra hele Norge har reist et minnesmerke på graven hennes. Elever ved Kalvskinnet skole i Trondheim tenner hver advent lys, synger og legger ned krans ved Maries grav. Det er reist en bauta over Marie Wexelsen i Lena.

Slik lyder strofe ni (NoS):

Jeg holder av vår julekveld
og av den Herre Krist,
og at han elsker meg igjen,
det vet jeg ganske visst.