ForossSalmebloggen

Saligheten er oss nær

Sangen er skrevet avHans Adolph Brorson
Landstads reviderte salmebok (LR)·Nr. 160
Laget medavfoross.no

© Foross 2026 · Utviklet av Marius Sørenes

Norsk Salmebok (NoS) 1985·Nr. 84
Sangboken (SaB)·Nr. 120
Norsk Salmebok (NoS) 2013·Nr. 83
+ Legg til sangbok
Omtale av Leif Haugen· 31.12.2016

Saligheten er oss nær.

Salmen er skrevet av den danske salmedikteren Hans Adolph Brorson i 1732. Den ble første gang publisert i Nogle Juule- Psalmer det samme året. Brorson satte som overskrift Nyt-Aars-Sang Om JESU Nafn. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 84 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 160 med seks strofer. Originalsalmen heter Nu vel an! et freydigt Mood og den er opprinnelig på åtte strofer. I Norsk Salmebok og Landstads reviderte salmebok finner vi gjengitt strofe 1-2 , 4 og 6-8. Dagens danske salmebok har salmen som nummer 135 med syv strofer. Tittelen her er Nu velan, et frejdigt mod.

Vi siterer strofe en (NoS):

Saligheten er oss nær,
opp mitt hjerte, opp min tunge,
opp om Jesu navn å sjunge,
om hvor dyrebart det er!
Alt som i meg er, seg fryde
til min Frelsers lov og pris,
så min jubelsang kan lyde
like inn i paradis.

Salmen bygger på evangelieteksten for første nyttårsdag. Vi finner den i Luk 2, 21: ”Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.” Salmeteksten hos Brorson er en lovprisning til Jesu navn: «Saligheten er oss nær / opp mitt hjerte, opp min tunge / opp om Jesu navn å sjunge / om hvor dyrebart det er!”

Vi siterer strofe to (NoS):

Å du kjære Jesu navn!
Min forløsnings morgenrøde,
paradisets førstegrøde,
bange sjelers trygge havn,
troens sterke seiersfane,
håpets rette ankergrunn,
lyset på min trange bane,
trøsten i min siste stund!

Vi ser et visst slektskap med Thomas Kingos salme Rind nu op i Jesu navn. Salmen benytter samme melodien i den danske salmeboken. Dette er en morgensalme som ble skrevet i 1674. Første strofen går her slik: ”Rind nu op i Jesu navn / du livsalig morgenrøde / Jeg vil i basunen støde / ved min seng og hvilestavn / Alt mit indre skal sig røre / med al tak for nattely / og min frelsers lov op føre / til den høje himmelsky!” Men Brorson skriver også om forløsnings morgenrøde og paradisets førstegrøde. Jesunavnet er morgenrøden som bærer bud om den store soloppgangen ved Kristi komme og ved forløsningen i hans navn. At han er paradisets førstegrøde betyr trolig at Jesus var den første som etter frelsesverket på Golgata gikk inn i paradiset, skriver Arkiv for dansk litteratur på sin nettside.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jesus oss til trøst og gavn
dette navn har villet bære,
men han måtte tidlig lære
at det var et smertens navn.
Han til blodet måtte stride
for det frelsernavn han fikk,
all vår syndeangst og kvide
dypt ham gjennom sjelen gikk.

Brorson utdyper videre i salmen hva Jesu navn betyr for oss. Det er: ”bange sjelers trygge havn / troens sterke seiersfane / håpets rette ankergrunn / lyset på min trange bane / trøsten i min siste stund!” (str 2). Håpets ankergrunn finner vi også i Heb 6, 19-20: ”Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når inn gjennom forhenget, dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.” Og Jesu navn blir til evig tid: ”Hans navn skal bli til evig tid. Så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd. De skal velsigne seg ved ham, og alle hedninger skal prise ham salig.” (Salme 72, 17). Dette navnet er et frelsernavn (str 3): “Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” (Matt 1, 21). Det var budskapet Josef fikk fra engelen om Maria.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Å, jeg er en synder stor!
Det er all min navneære,
bedre kan det ikke være
når jeg hører lovens ord.
Men da du er Jesus blevet,
og fordi min skyld du tok,
derfor står mitt navn innskrevet
deilig nå i Livets bok.

På grunn av Jesu navn og hans frelse er jeg i troen på ham også et Guds barn. I meg selv er jeg bare en synder: ”Å, jeg er en synder stor / Det er all min navneære / bedre kan det ikke være / når jeg hører lovens ord.” Men for Jesus skyld er mitt navn innskrevet i Livsens bok: ”Men da du er Jesus blevet / og fordi min skyld du tok / derfor står mitt navn innskrevet / deilig nå i Livets bok.”

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jeg skal opp i dommen stå,
inn med fryd i himlen stige,
og i herlighetens rike
skal jeg livets krone få.
Hvite klær og palmegrene,
engledrikk av livets flod,
dette nyter jeg alene
for min Jesu navn og blod.

De to siste strofene understreker at dette også holder i dommen: ”Jeg skal opp i dommen stå / inn med fryd i himlen stige / og i herlighetens rike / skal jeg livets krone få.” På grunn av Jesu navn skal jeg få nyte salighetens frukter: ”Hvite klær og palmegrene / engledrikk av livets flod / dette nyter jeg alene / for min Jesu navn og blod.” Brorson ber om at Jesunavnet må få følge ham hvor han går. Og Jesu navn holder både i døden og i evigheten: ”Og i dødens siste dvale / la det styrke sjel og sinn / at jeg må om Jesus tale / til jeg går i himlen inn!” Da er jeg trygg. Saligheten er oss nær.

Vi siterer strofe seks (NoS):

La det navn, o Jesus, som
du for meg har villet bære,
alltid meg i tanker være
Hvor jeg går i verden om!
Og i dødens siste dvale
la det styrke sjel og sinn,
at jeg må om Jesus tale
til jeg går i himlen inn!

Kilder

–Norsk Salmebok (1985)
–Landstads reviderte salmebok (1960)
–

Salmen i original på Kalliope
Salmen på Arkiv for dansk litteratur
Salmen på Danske Salmebog Online

+ Legg til kilde
+ Legg til media

Salmetekst

Saligheten er oss nær, opp mitt hjerte, opp min tunge, opp om Jesu navn å sjunge, om hvor dyrebart det er! Alt som i meg er, seg fryde til min Frelsers lov og pris, så min jubelsang kan lyde like inn i paradis. Å du kjære Jesu navn! Min forløsnings morgenrøde, paradisets førstegrøde, bange sjelers trygge havn, troens sterke seiersfane, håpets rette ankergrunn, lyset på min trange bane, trøsten i min siste stund! Jesus oss til trøst og gavn dette navn har villet bære, men han måtte tidlig lære at det var et smertens navn. Han til blodet måtte stride for det frelsernavn han fikk, all vår syndeangst og kvide dypt ham gjennom sjelen gikk. Å, jeg er en synder stor! Det er all min navneære, bedre kan det ikke være når jeg hører lovens ord. Men da du er Jesus blevet, og fordi min skyld du tok, derfor står mitt navn innskrevet deilig nå i Livets bok. Jeg skal opp i dommen stå, inn med fryd i himlen stige, og i herlighetens rike skal jeg livets krone få. Hvite klær og palmegrene, engledrikk av livets flod, dette nyter jeg alene for min Jesu navn og blod. La det navn, o Jesus, som du for meg har villet bære, alltid meg i tanker være Hvor jeg går i verden om! Og i dødens siste dvale la det styrke sjel og sinn, at jeg må om Jesus tale til jeg går i himlen inn!

Salmeteksten er hentet fra artikkelen og kan inneholde feil eller mangler. Kontakt oss hvis du oppdager feil.

Temaer

Jesu navn
×
Jesus som frelser
×
Takk, tilbedelse og lovprisning
×
Tillit, trygghet og glede
×
+ Legg til tema

Les på Foross

foross.no →
Via Maria
Bibelutleggelse
Via MariaDå Jesus Kristus vart fødd, gjekk det såleis til: Mor hans, Maria, var lova bort til Josef. Men før dei kom saman, viste det seg at ho var med barn ved Den heilage ande. Josef, mannen hennar, var ein rettvis mann og ville ikkje føra skam over henne; han sette seg føre…
Søndagsteksten Matt 1:18-25 (2021)
Bibelutleggelse
Søndagsteksten Matt 1:18-25 (2021)Fjerde søndag i advent kalles også for Gledens søndag. Og på denne dagen møter vi Josef, Jesu stefar, som får i oppdrag å gi barnet som hans kone bærer navnet Jesus, han som skal frelse sitt folk fra deres synder. Table talks: Søndagsteksten produseres av foross.no. Hver mandag kan du høre en samtale…
Jesu omskjærelse og Jesu navn
Prekenhåndbøker
Jesu omskjærelse og Jesu navnNyttårsdag har i den kirkelige kalenderen tilnavnet «Jesu navnedag». Det har sammenheng med at både første og andre rekkes evangelietekster fremholder den frelseshistoriske betydningen Jesu navn har. I år er det en Lukastekst vi har fått som nyttårsdagstekst. Den er kirkeårets korteste prekentekst, bare ett eneste vers. Til sammenligning står andre rekkes tekst…
Jesu namn
Prekenhåndbøker
Jesu namnDå åtte dagar var gått og han skulle om­skjerast, fekk han namnet Jesus, som han vart kalla av engelen før han var komen i mors liv. (Luk. 2: 21.) Namnet hans skal vera Jesus. Det er det enkle, men også det store ordet i teksta idag. Med det namnet på tunga og med retten…
Nyttårsdag
Prekenhåndbøker
NyttårsdagOg da åtte dager var til ende, og barnet skulle omskjæres, ble også Hans navn kalt Jesus, som det var kalt av engelen før Han ble unnfanget i mors liv. (Luk 2:21) På denne dag pleier man å ønske nyttårsønsker fra predikestolene som om man ikke hadde noen nyttig og salig ting å…
Jesus møter igjen sine feilende disipler
Prekenhåndbøker
Jesus møter igjen sine feilende disiplerJeg er så glad for at Gud fikk Johannes til å skrive ned de mange fortellingene om hvordan Jesus møtte igjen disiplene i tiden mellom påske og Kristi Himmelfart! De bygger slik en viktig bro fra evangeliene til Apostlenes Gjerninger. Dagens tekst forklarer hemmeligheten bak underet i de tomme garnene. De ble fylt…
Gjenmøte med den oppstandne
Prekenhåndbøker
Gjenmøte med den oppstandneNoen fagfolk regner kap 21 i Johannesevangeliet som et senere tillegg. Men Leon Morris gir gode grunner til å regne i alle fall de 23 første versene som en naturlig del av originalskriftet. Den slags spørsmål kan ellers aldri komme seg skikkelig løs fra hypotesestadiet. Sunn bibeltroskap handler om å stole på…
Den Hellige Ånd
Prekenhåndbøker
Den Hellige ÅndDenne tekstkommentaren omfatter et avsnitt som i kirkeåret er fordelt på to søndager; søndag før pinse, tekstrekke 3, har vers 12-15 som prekentekst, mens 2. pinsedag, tekstrekke 1, har vers 5-11 som prekentekst. Men nå går jeg bort til Ham som utsendte meg, og ingen av eder spør meg: Hvor går…
I den treenige Guds tjeneste
Prekenhåndbøker
I den treenige Guds tjenesteTreenighetssøndagen setter Guds treenighet i fokus, sammen med misjon, dåp og dåpsopplæring. Matteus skriver: 16 Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde satt dem stevne. Disiplene adlyder her et bud fra Jesus (se 28:7+10 sml 26:32) om å dra til et nærmere avtalt fjell i Galilea. V 16,…
Jesu navn og Jesu frelsesverk
Prekenhåndbøker
Jesu navn og Jesu frelsesverkAlle evangelietekstene fester oppmerksomheten ved Jesu navn. Derfor bærer dagen tilnavnet «Jesu navnedag». Og ettersom Jesu navn bærer bud om selve frelsesverket, bør predikantene på Nyttårsdag forkynne nettopp dét: Jesus er komme til vår frelse. Mens Lukas beskriver Jesu fødsel så å si fra morens synsvinkel, forteller Matteus om Jesu fødsel sett fra…

Plassering i sangbøker

Nr.153
Igjennom tidens plager
Nr.154
Tiden svinner, tiden rinner
Nr.157
Lovsyng vår Herre
Nr.160
Saligheten er oss nær(denne)
Nr.161
O Gud som tiden vender
Nr.162
Jesus når jeg skuer ned
Nr.162
Han på korset han alene
Se alle i Landstads reviderte salmebok (LR) →

Les også

Den store, hvite flokk

Hans Adolph Brorson

Den store, hvite flokk, å se. Denne salmen ble utgitt posthumt etter H. A. Brorsons død i 1764. Det var en samling på 70..

01.11.2014·Leif Haugen

Nu da til lykke

Hans Adolph Brorson

Nu da til lykke med kampen kristen sjel. Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735. Vi finner den i Landstads revi..

28.10.2013·Leif Haugen

O du min Immanuel

Hans Adolph Brorson

O du min Immanuel. Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1765. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 368 ..

15.02.2018·Leif Haugen

I døden bratt forsvinner

Hans Adolph Brorson

I døden bratt forsvinner. Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson. Vi finner den i Frikirkens Salmebok (ÆvG) som nummer..

15.08.2018·Leif Haugen