Vår sol og skjold og styrke

Vår sol og skjold og styrke.

Salmen er skrevet av Elias Blix og vi finner den publisert i Nokre Salmar, hefte III (1875), Nokre Salmar, utgave 2 (1883) og i Nokre Salmar, utgave 4 (1891). Ellers står salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 379 under “3. søndag etter påske” og i Sangboken (SaB) som nummer 410 under “Kamp og sier”. Salmen har tre strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Vår sol og skjold og styrke
Er Gud, vår Frelsar, blid.
Og kjem så tider mørke
Og stundom storm og strid,
Den sol går aldri under,
Om dagen sloknar her.
Den skjold går aldri sunder,
Kor hard enn striden er.

Åpningslinjen i salmen er hentet fra Salme 84, 12: «For Herren vår Gud er sol og skjold; Herren gir nåde og ære. Den som er redelig i sin ferd, ekter han ikke noe godt.» Ellers så bygger salmen på Jesu avskjedstale til sine disipler. Avsnittet har til overskrift ”Sorgen skal bli til glede”: ”Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.» Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’, og: ‘Jeg går til Far’? Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.» Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’? Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal bli fylt av glede, og ingen skal ta gleden fra dere.” (Matt 16, 16-22).

Vi siterer strofe to (SaB):

Når Gud sitt andlet gøymer,
Er alt omkring meg svart,
Og sorgi på meg strøymer,
Og hjarta kvider hardt.
Men nå så lyset bleiknar,
Og mørket om meg slær,
Og armen sig og veiknar,
Då står min Frelsar nær.

Versjonen fra 1875 har en litt annen slutt: “Når striden stend i loge / Då bryter nåden ny / Som vænast vederboge / Igjennom svarte sky“, men ellers er de tre utgavene av salmen like. Og her finenr vi en kjente kontraster hos Elias Blix som lys og mørke, og fred og strid. Det viser kampen mellom de gode og de vonde kreftene. Men det er det gode som seirer. Både fred og sol er sentrale Blix-motiver: “Når harmen heitast brenner / Og sender ljon på ljon / Guds sæle fred eg kjenner / Og vinner atter von“.

Fredssymbolet i salmen er knyttet sammen med regnbuen på slutten av strofe tre. Den symboliserer Guds pakt med Noa etter syndfloden: “Og Gud sa: «Dette er tegnet på pakten jeg oppretter mellom meg og dere og hver levende skapning som er hos dere, for de kommende ætter i alle tider: Jeg setter min bue i skyene; og den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden. Når jeg samler skyer over jorden, og buen blir synlig i skyene, da vil jeg komme i hu den pakt som er mellom meg og dere og hver levende skapning. Aldri mer skal vannet bli til en storflom som ødelegger alt liv. Buen skal komme i skyene; jeg skal se den og minnes den pakten som alltid skal bestå mellom Gud og hver levende skapning, alt som lever på jorden.» Gud sa til Noah: «Dette er tegnet på den pakten jeg oppretter mellom meg og alt liv som finnes på jorden.»” (1. Mos 9, 12-17).

Vi siterer strofe tre (SaB):

Når harmen heitast brenner
Og sender ljon på ljon,
Guds sæle fred eg kjenner
Og vinner atter von.
Når striden står i loge,
Då bryter nåden ny
Som sol i vederboge
Igjennom svarte sky.