Tiden svinner, tiden rinner

Tiden svinner, tiden rinner.

Salmen er skrevet av den danske forfatteren og salmedikteren Ambrosius Stub i 1771. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 254 med to strofer. Salmen står plassert under ”Siste søndag i kirkeåret” og synges til en norsk folketone fra Oppdal.

Vi siterer strofe en (NoS):

Tiden svinner, tiden rinner,
tiden flyr så hastig bort
Ta deg vare i din fare,
da din time er så kort!
Hvor du går i verden vide,
døden alltid står på lur.
Tenk på evighet i tide,
om den ei skal bli deg sur.

Ambrosius Stub er representert med to salmer i Norsk Salmebok. Det er Å, min sjel, du går og vanker og Tiden svinner, tiden rinner. Den siste av disse to har Magnus Brostrup Landstad egentlig hentet fra salmen Opp av synden, opp av dynden hvor første strofe ble utelatt. Hos oss er derfor salmen Tiden svinner, tiden rinner blitt er nyttårssalme. Salmen må ikke forveksles med salmen Dype, stille, sterke, milde hvor det heter i andre strofe: ”Frelser kjære, takk deg være / for din nåde mot vår jord / Tiden rinner, verden svinner / evig dog består ditt ord”. I Landstads reviderte salmebok finner vi salmen som nummer 154.

Vi siterer strofe to (NoS):

Hold deg ferdig, ren og verdig
til din store bryllupsfest,
til den ære å få være
Jesu brud og himmelgjest!
Gud har kalt deg til sin glede,
gå til ham i bønn og bot!
Rens ditt sorte syndeklede
hvitt i Lammets røde blod!